BARN ER SÅ FORSKJELLIGE...
Jeg er tilbake i praksis igjen denne uka, som er min siste praksisuke før eksamensstresset setter inn. Jeg merker at jeg trives skikkelig godt i lærerrollen, og takler barna på 2.trinnet bedre enn jeg hadde sett for meg før vi begynte.
I dag hadde elevene på trinnet vårt trinnfinale i "småstjerner", som de kaller det. Det var mange nervøse ansikt som møtte opp på skolen i morges. Som forventet egentlig. Likevel syns jeg det er så moro å se hvor forskjellige barna er. Noen står der, og gjør veeeeldig mye ut av nummeret sitt på scena, mens andre ikke har fullt så stor innlevelse der de står med mikrofonen i knehøyde.. Noen takler "presset" bra, mens andre ikke er fullt så komfortable i settingen.
Likevel var det én elev som utmerket seg for meg i dag. Til vanlig er han meget utagerende, og har som regel en assistent på seg. Utrolig vanskelig å kontrollere i en undervisningssituasjon egentlig, og han snakker avbrytende nesten hele tiden. Men i dag fikk jeg se den litt mer sårbare siden av han. Denne gutten skulle sammen med to andre danse breakdance og synge. De to andre gutta stod i bakgrunnen og snurret rundt og rundt, mens denne eleven jeg snakker om stod stiv som en stokk og sang med på refrenget (som var det eneste han kunne). Jeg har aldri sett han så rolig før, og det var egentlig ganske så fint å se på, samtidig som jeg syns veldig synd på'n. Som sagt, han så veldig sårbar ut. Han hadde visst ymtet fram på at han var ganske nervøs tidligere på dagen - noe som kanskje ikke er så vanlig å høre fra denne gutten. Jeg ser for meg at han har tatt helt av på øvingene de har hatt i forkant av denne trinnfinalen nemlig. Kanskje er det en normal, avslappet gutt langt inni der likevel? Man får jo håpe det :-)
- Ingvill
Publisert den




































